BAKGRUNN
Frivillig Inderøy ble invitert inn i Inderøy Kommunes samfunnsutviklingsprosjekt “Inderøy 2020” i 2013. Samfunnsutviklingsprosjektet viste at de to sammenslåtte kommunene; Inderøy og Mosvik, begge slet med stagnasjon eller nedgang i befolkningsveksten.

Samfunnsutviklingsprosjektet “Inderøy 2020” hadde flere delprosjekt, men ingen delprosjekt direkte rettet mot utvikling av frivilligheten og økt engasjement fra innbyggerne i lokalsamfunnet.

Frivillig Inderøy ønsket derfor å sette i gang et prosjekt hvor innbyggerne selv tok mer ansvar for å bidra til en positiv utvikling i den nye kommunen. Frivillig Inderøy søkte derfor Kommunaldepartementet om et 3-årig Bolystprosjekt i 2013. Bolystprosjektet “Inderøy – best i lag” fikk innvilget tilskudd fra Kommunaldepartementet sommeren 2013.

FORANKRING
Inderøy kommune har valgt «Best i lag» som sin visjon for den nye kommunen som ble dannet da Inderøy og Mosvik valgte å slå seg sammen 01.01.2012. Visjonen fremmer samarbeid som kommunens overordnede strategi for sitt arbeid. Bolyst-prosjektet «Inderøy – best i lag» er basert på visjonen om hva innbyggere kan få til ved å jobbe sammen til beste for Inderøy.

Frivillig Inderøys prosjekt «Inderøy – best i lag» gikk ikke inn i de tiltak allerede satt i gang innenfor «Inderøy 2020» men fokuserte på lokalt engasjement og frivillig innsats som drivkraft for å skape økt bolyst, felles identitet, økt engasjement og mer samarbeid.

Frivillig Inderøys bolystprosjekt «Inderøy – best i lag» ble støttet av kommunen. Dette skjedde både gjennom tilskudd fra kommunen til bolystprosjektet, men også ved at kommunens bidro med arbeidsinnsats i prosjektet.
Kommunen har vært en god samarbeidspartner for prosjektet. Kommunen har vært representert i prosjektets styringsgruppe ved næringssjef.

MÅL OG DELMÅL
Hva var overordnede mål?

Prosjektet satte seg som mål å arbeide for:

– Et positivt og sterkt omdømme
– Økt stolthet, engasjement og felles identitet for innbyggerne
– Økt deltakelse i lokalsamfunnet
– Økt tilflytting
– Redusere fraflytting
– Nyetablering/tilflytting av bedrifter

Prosjektet «Inderøy – best i lag» hadde som mål å fremme bolyst, tilflytting og inkludering. Prosjektet baserer seg på lokalt engasjement og innsats fra frivillige som drivkraft for positiv utvikling.

Delmål:
– Fremme bolyst, felles identitet og lokal stolthet gjennom omdømmebygging
– Skape økt samhold og samarbeidsvilje, styrke deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet gjennom kompetanseheving, samarbeidsprosjekt og flere felles møteplasser. Prosjektet satte seg som mål å «gjøre det gode bedre»
– Hindre fraflytting og bidra til inkludering av nye innbyggere gjennom lokalt frivillig engasjement.

MÅLGRUPPER
Målgruppene for hovedprosjekter var sammensatt, men ble oppsummert som:

– Potensielle tilflyttere og besøkende
– Egne innbyggere

Innenfor målgruppa «Egne innbyggere» satset prosjektet spesielt på:

1. barn og unge
2. unge borteboere på hybel (Inderøy videregående skole)
3. Deltakere i introduksjonsprogrammet bosatt i kommunen
4. Innvandrere
5. Nye innbyggere

RESULTAT OVERORDNEDE MÅL
Resultater for tiltak og delmål er i hovedsak realisert.

Prosjektets hovedmål krever kontinuerlig arbeid fra hele lokalsamfunnet for å gi resultater. Her har Bolystprosjektets hovedoppgave vært å utfordre ulike lokale aktører til samarbeid, deltakelse og engasjement for felles utvikling av lokalsamfunnet. Dette mener vi at prosjektet har kommet langt med i løpet av prosjektperioden.
Omdømme: Gjennom prosjektet har Frivillig Inderøy styrket Inderøys omdømme. Prosjektet har skapt positive medieomtale for Inderøy. Prosjektets hjemmesider har blitt trukket fram som et eksempel for andre kommuner. Spesielt blir arbeidet med omdømmebygging og kommunikasjon med innbyggerne, sett på med interesse fra andre frivilligsentraler og andre kommuner.

Prosjektet har skapt økt stolthet og engasjement. Flere innbyggere og frivillige organisasjoner bidrar til å synliggjøre Inderøy. De sprer positive nyheter og medieoppslag. Flere enn før hjelper hverandre med å spre informasjon om arrangement og aktiviteter. Vi mener også at satsingen på omdømmebygging har hatt effekt for styrking av en felles identitet for innbyggerne. Samtidig har innbyggerne fra hver av grendene i Inderøy sin egen følelse av samhold og identitet.

Økt deltagelse i lokalsamfunnet:
Norsk Kulturindeks satte i 2016 Inderøy på en 32. plass når norske kommuner skulle rangeres etter kulturaktivitet. En av faktorene som ble beregnet inn, var frivillighet. Her var Inderøy nr 4 av alle kommuner i Norge, når det gjaldt frivillig deltakelse og aktivitet. Frivillig Inderøy registrerer økt aktivitet i lokale frivillige organisasjoner i løpet av de to siste årene.

Tilflytting og redusert fraflytting:
Inderøy har hatt en svak økning i antall innbyggere. Dette skyldes ikke bare tilflytting, men også at svært mange av de bosatte flyktningene i Inderøy trives og blir boende.

Fritidsaktiviteter, flyktningeguider, trygt og inkluderende oppvekstmiljø samt god mottagelse i nærmiljøet, trekkes fram som årsaker til at flyktningene blir boende. Vi mener derfor bolystprosjektets aktivitet har vært medvirkende til at flyktningene trives og blir boende.

Nyetablering/tilflytting av bedrifter:
Frivillig Inderøys bolystprosjekt har ikke vært rettet direkte mot næringsutvikling, men har jobbet med å skape et attraktivt lokalsamfunn, hvor også næringsaktører ønsker å etablere seg. Bolystprosjektet har startet prosesser som kan bidra til utvikling av Straumen som bygdesentrum. Arbeidet med videreutvikling/ profesjonalisering og markedsføring av store arrangement i Inderøy, har også bidratt til et positivt samarbeid mellom frivillighet og lokalt næringsliv. Frivillig Inderøy har deltatt i arbeidsgruppa for etterbruk av Sakshaug skole. Her skisseres nå planer for en spennende samlokalisering mellom næringsaktører/ny-etablerere, frivillighet, aktører innen kunst/kultur-feltet og kommunale tjenesteområder. Samlokalisering kan bli gjennomført i løpet av 2017.

RESULTAT MÅLGRUPPER:

Prosjektet har gjennomført tiltak rettet mot både potensielle tilflyttere og besøkende samt egne innbyggere. Når det gjelder egne innbyggere, er prosjektet godt fornøyd med hvordan bredden i tiltak har nådd de fleste av prosjektets målgrupper. Prosjektet har hatt utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltak for to grupper; unge borteboere på hybel og nye innbyggere som er arbeidsinnvandrere.

Unge borteboere i Inderøy
Innen målgruppa “Egne innbyggere” har vi hatt utfordringer med å nå fram til unge borteboere på hybel (Inderøy videregående skole). Prosjektleder innså raskt at et samarbeid om tiltak for elever fra Inderøy videregående skole, var avhengig av et tett samarbeid med skolens ledelse.
Utfordringene med gjennomføring av tiltak for denne målgruppa var flere. Ledelsen ved skolen var svært opptatt av å avgrense skolen ansvar for elevene til skoletiden. Fritiden til elevene var ikke skolens ansvar. Ved gjennomføring av en del tiltak rettet mot borteboende elever på hybel, var vi avhengig av at invitasjoner til kurs og samlinger ble delt ut gjennom skolen. Dette fordi vi ikke hadde oversikt over hvem som var elever. Vi visste heller ikke hvilke elever som bodde på hybel i Inderøy.

Det var ikke enkelt å nå ut til elevene gjennom lokalavisen eller ved å henge opp plakater på skolene. Vi så at elevene ikke prioriterte deltagelse på slike kurs og informasjonskvelder, dersom de ikke var lagt opp i regi av skolen. Vi har derfor ikke greid å engasjere elever i videregående skole i den grad vi ønsket oss.
Inderøy videregående har de siste to årene fått et mer helhetlig fokus for elevenes trivsel og helse. Dette har ført til bedre samarbeid med skolen. Et eksempel er bedre samarbeidet om familiehelga VinterLeik. Frivillig Inderøy arrangerte også en Bolyst-dag for elevene i oktober 2015.

Arbeidsinnvandrere
En annen gruppe som det har vært utfordrende å nå fram til, er arbeidsinnvandrere bosatt i kommunen. Vi ønsket å sette i gang tiltak for bedre inkludering av arbeidsinnvandrere. Dette gjaldt spesielt de som har vært bosatt i kommunen over lengre tid og har fått familien sin til Inderøy.

Forsøk på å starte opp arbeidsgrupper med deltagere fra baltiske land og Polen, har dessverre ikke lykkes. Tilbakemeldingen fra våre kontaktpersoner i miljøet, viser at de ikke er kjent med frivillig arbeid eller organisasjonsarbeid. De ser med skepsis og litt mistanke på det offentlige og hjelpeapparatet i kommunen.
Erfaringene våre viser at det kan være enklere å engasjere deltagere fra målgruppa til konkrete arbeidsoppgaver eller aktiviteter (feks. Estisk matkveld). Det er enklere å forstå meningen med og gjennomføre for denne målgruppa, enn å delta i arbeidsgrupper med mer overordnet og uklare mål.

ERFARINGER FRA PROSJEKTET
Prosjektet har gitt Frivillig Inderøy økt kunnskap om lokalt utviklingsarbeid. Prosjektet har endret måten frivilligsentralen jobber med utvikling av lokalsamfunnet – sammen med frivilligheten. Prosjektet har også videreutviklet og styrket samarbeidet med andre parter innen næringsliv, reiseliv, kirken i Inderøy, Inderøy videregående, Sund folkehøgskole, Vekstbedriften Flyndra mfl.

Samarbeidet mellom Bolystprosjektet og kommunen har vært positivt. Prosjektet har gitt et tettere samarbeid. Bolystprosjektet har også utviklet samarbeid innen flere tjenesteområder enn tidligere. Prosjektet har hatt som mål å gi innbyggere og frivillige organisasjoner mer kunnskap og større engasjement for lokalt utviklingsarbeid. Dette er en prosess som bolystprosjektet har startet opp. Arbeidet har allerede gitt resultater. Vi forventer å se resultater av dette arbeidet også etter at bolystprosjektet er avsluttet.

ØKONOMI
Regnskapet for bolystprosjektet er ført av Klepp Regnskap AS. Regnskapet er revidert av Ernst & Young Steinkjer, ved Tore Eggen. Endring regnskap fra budsjett

Prosjektet utviklet etter hvert gode metoder for å løse oppgaver selv innen markedsføring av arrangement og tiltak. Vi så mer effektive resultater ved å leie inn hjelp til disse oppgavene i en prosentstilling med konkrete arbeidsoppgaver innen markedsføring, design og utvikling av nettsider. Alternativet ville vært å leie inn it-konsulenter samt bruke et reklamebyrå/designbyrå til oppgavene. Dette er årsaken til at kostnader er flyttet fra «Markedsføring av arrangement/tiltak» til lønnskostnader i prosjektet.

Arbeidsinnsats fra Inderøy Kommune, har involvert både ansatte innen miljø/friluftsliv (sti-utvikling), kulturenheten i Inderøy kommune (arrangementsutvikling, kompetanse-heving frivillige org), Inderøy ungdomsskole (Bolystdag 2016 under VinterLeik) og flyktningetjenesten. Næringssjef har vært en aktiv samarbeidspartner i prosjektet, gjennom både prosjekt Profileringsflater Inderøy, Utsmykningsprosjekt for Straumen sentrum, VinterLeik, etterbruk av Sakshaug skole og arrangementsutvikling. I tillegg har næringssjef deltatt i styringsgruppa for bolystprosjektet. Vi kan derfor beregne at kommunens arbeidsinnsats i prosjektet er minst i henhold til anslått verdi i søknad fra 2013 om tilskudd til prosjektet.

Egeninnsats og kostnader frivillighet:

Bolystprosjektet har samarbeidet både med formell og uformell frivillighet i Inderøy. Frivillige har bidratt både med arbeidsinnsats og dekning av kostnader (for eksempel kostnader til foredragsholdere, kursledere, leie av lokaler, innkjøp utstyr, servering på arrangement mm.)

Frivillige har vært involvert i gjennomføring av tiltakene i prosjektet. De ulike tiltakene har involvert et stort antall personer i løpet av prosjektperioden. Arbeidsinnsats fra frivillige i prosjektet er derfor betydelig og helt nødvendig for gjennomføringen. Frivillig organisasjoner og frivillige ildsjelers arbeidsinnsats samt dekning av kostnader til tiltak, er høyere enn anslått verdi i søknad fra 2013.